Verden er så stor, så stor................

Denne jenta har vi kjent siden hun ble født. Hun heter Pam og forstår alt vi sier! Slett ikke verst for en farang.

GÅ GÅ GÅ GÅ..................... løpe løpe........................ GÅ GÅ GÅ GÅ GÅ GÅ.................... løpe løpe.............................. GÅ GÅ GÅ  .....................fort fort fort

Kaste pannebåndet
Kaste vantene
Åpne joggejakka

HAPPY HAPPY HAPPY

Veiene og det meste av fortauene er tørre fra Fjell skole, rundt og opp til Austadveien............flott å løpe langs Skogerveien..........litt saktere tempo ..............................Milorgbakken er BRATT..............mye saktere tempo.............dette kalles absolutt ikke å løpe.........oi........jeg glemte at jeg trenger knestøtte...............og at stortåa er giktisk hadde jeg også glemt.......................det knirker både her og der...........................................deilig knirk, jeg virker!!!........det er vår!!!!!!!!!!!!!!!!

Det har vært stille fra meg en stund. Full fart i Bangkok med sykkeltur i Chinatown, museumsbesøk og manøvrering rundt rødskjortene..........blogging ikke prioritert område.

Vi kom tilbake fra Thailand på mandag, den biologiske klokka har gjort oss til morgenfugler i delux-utgaven. Vi har allerede vært på jobb i flere dager.

I dag skal skogsveien til Hellashytta testes for første gang i år. Om snøen ligger råtten og meterhøy snur jeg bare nesa en annen vei. Joggesko utendørs gir uansett vårfornemmelser!

Det er hverdagen som teller, sier sønnen min. Helt enig, særlig etter å ha forkortet vinteren med fem uker. 

Lang frokost etter morgendukkerten. Vi fikk fersk mango og papaya av en av damene som jobber ved bassenget. Fersk mango og papaya rett fra treet.......kan du tenke deg noe mer lusuriøst?

Sykkeltur til tempelet i gamle Cha-Am ......like fredfullt og høytidelig som alltid. Vi tente lys og røkelse og hadde en stille stund i hulen med Budha-statuer og utallige figurer i huleveggene. 

Besøk hos bror og kone for å sjekke rikets tilstand.

Klisterris og mango med varm kokosmel og nøtter for 5 norse kroner pr hode til lunsj. Mangosesong, det er mango i alle varianter over alt. Grønne mango, umodne mango, modne mango som må spises med en gang, raspet mango med  chilli og urter, mango og kylling i sursøt saus.....mango.....mango......mango.
Handletur og sykle hjem for å hvile lunsj......helt nødvendig, og hvilken nytelse å ha så mange forskjellige utfluktsmuligheter i sykkelavstand.

Nå skal vi snart ut og spise søndagsmiddag på DeeLek, så nå er det på med de nye skoene, er de ikke fine kanskje?

Mandag er gulskjortedag. De fleste kler seg i gult til ære for kongen på mandager og andre kongelige høytidsdager, men i disse turbulente tider ser man verken gulskjorter eller rødskjorter så sant man ikke demonstrerer i Bangkok.
I dag leste Pål i den engelskspråklige lørdagsutgaven av Bangkok Post at forretningslivet i Bangkok lider under demonstrasjonene. Folk som ikke er opptatt av politikk er gått trøtt på rødskjortenes demonstrasjoner som fører til at verken dagliglivet i Bangkoks gater fungerer, eller at turister kommer til byen. Det blir det ingen inntekter av.

På markeder, i lyskryss, i banker..........over alt stanser folk opp, står stille, lytter til sangen, ærer Kongen sin. På kino og i teater avspiles Kongesangen før forestilling, og alle reiser seg. Forrige dagen på full fart over vårt eneste lyskryss hørte jeg sangen begynne, og jeg var snar til å stanse opp sammen med mopedistene rundt meg. Fellesskap og ærbødighet.

Det meste kan omsettes, og det meste kan omsettes fra en moped. Isbilen er bare banremat i forhold til alt som ruller forbi porten vår. En motorisert forretning flytter seg etter kundene, og denne karen har et perfekt marked i vår lille landsby. Vannpistoler og støvkoster i skjønn forening.

Pål forhandler fram en pris for piasavakosten, men siden han er farang og ikke en gang solbrun nytter det ikke å komme unna en tredobling av prisen. Thaiene måler vår kjennskap til Thailand i brunfarge...........jo brunere jo lengre opphold jo bedre kunnskap...................hilsemåte.......................å waie anbefales kun om du vet hvordan det skal gjøres..............og ofte klær. Det er mange koder å sette seg inn i. I sta hadde jeg en avtale med eieren av området her, og klok av erfaring tok jeg på meg den pene kjolen og ordentlige sko. Det tidligere omtalte klassesamfunnet lever i beste velgående, og selv om vi aldri kan bli thaier, blir vi målt og veid i væremåte og klesstil. Vi lever i smilets land, men smilet er ofte en maske, en fasade for å ikke miste ansikt.

Vi har vært på handletur og kjøpt masse gøy og moro i vakumpakket og tørket utgave. Ingen ting er så kos som å ta fram utenlandske....og lovlig medbrakte..........krydderier, te og urter. Lett i vekt er det også. Vi synes ikke vi handler stort, men koffertene blir fulle før vi får sukk for oss.